Politistøðin á fólkating

Málið um útboð og umbygging av nýggjari politistøð er tikið upp á politiskum stigi í fólkatinginum

Magni Arge, fólkatingsmaður, spyr Ole Birk Olesen, ráðharra, um tað ikki var skilabetri at bjóða arbeiðið út í Føroyum eftir føroyskari lóg heldur enn í Danmark eftir ES reglum. Hann spyr Ole Birk Olesen um tað ikki hevði verið ein fyrimunur, tí so høvdu føroysk feløg boðið uppá arbeiðið, byggingin hevði verið bíligari og meira lá eftir í Føroyum. Ole Birk Olesen skal svara spurninginum í seinasta lagi mikudagin í næstu viku.

Magni Arge vísir til, at var arbeiðið boðið út í Føroyum og skipað eftir føroyskari lóg, reglum og mannagongdum, so høvdu føroysk feløg boðið uppá umbyggingina.

Lisitatiónin var í Danmark eftir danskari lóg og ES reglum, og tí minkaði áhugin hjá føroyskum byggifyritøkum at søkja um undangóðkenning at sleppa at bjóða upp á arbeiðið. Av hesi somu orsøk var hetta eisini mett sum ein ótrygg verkætlan, og tað, saman við at útboðið ikki varð skipað í samsvari við føroysku útboðslógina, helt føroyskum byggifeløgum frá at geva boð uppá arbeiðið.

Í skrivinum til Fíggjarnevndina hjá fólkatinginum, har biðið verður um fleiri pengar til politistøðina, sigur Ole Birk Olesen, ráðharri, at fyri upprunaliga útboðið, vórðu veitarar í Føroyum gjørdir varugir við verkætlanina. 

Millum annað var kunningarfundur í Havn við tí endamáli at fáa veitarar á staðnum at vera við, "dog uden held", stendur í fíggjarnevndarskjalinum.

Danska byggifelagið Ommen og Møller fekk arbeiðið at gera politistøðina í gamla bankabygninginum við Húsagøtu í Havn, tó við teirri treyt, at fíggjarnevndin játtar fleiri pengar til byggingina..

 

Spurningurin er viðheftur:

 

Fyrispurningur

§ 20-spørgsmål S 145 til Ole Birk Olesen (KF)

Mener ministeren, at det var hensigtsmæssigt at sende udbygningen af politistationen i Tórshavn i udbud efter EU regler i Danmark, i stedet for at udbyde den efter færøske love og regler i Færøerne, da udbudsmåden medførte, at lokale og interesserede aktører trak sig på grund af usikkerhed omkring regler og omkostninger forbundet med et EU udbud, at staten fik påført større omkostninger, og at Færøerne mistede værdiskabning i færøske virksomheder?

Begrundelse

I aktstykke 12 angiver Transport-, bygnings- og boligministeren den 16. oktober 2018, at ombygningen af hovedpolitistationen på Færøerne har været i EU-udbud. Der redegøres også for, at man forventer, at byggeomkostninger vil overstige det oprindeligt antagne beløb med 30 millioner, og man angiver, at det skyldes manglende interesse blandt færøske virksomheder, som ville have lavere omkostninger, da udenlandske og danske virksomheder har en del ekstraomkostninger i forbindelse med etablering på Færøerne. Det, som ministeren ikke oplyser, er, at i forbindelse med arbejdet med at bygge hovedpolitistationen på Færøerne valgte de danske myndigheder at sende ombygningen i EUudbud i Danmark, i stedet for at byde det ud i Færøerne efter den færøske licitiationslov. Det er almindelig kendt i Færøerne, at flere entreprenører viste interesse, men trak sig, da man var usikker på krav og risiko i forbindelse med et EU-udbud. En færøsk virksomhed blev prækvalificeret, som i øvrigt har stået for langt mere krævende opgave end denne, men valgte også at trække sig på grund af uklare regler og risikofaktorer i forbindelse med licitationsreglerne i EU.

 

Fyrispurningur:

https://www.tjodveldi.dk/spurningar/2018/10/25/-20-sprgsml-s-145-om-at-sende-udbygningen-af-politistationen-i-trshavn-i-udbud

Skrivið til fíggjarnevndina:

https://www.ft.dk/samling/20181/aktstykke/Aktstk.12/1954351.pdf

Mynd: Kringvarp Føroya

Myndarøð: Puigdemont fekk hjartaliga móttøku

”Hetta er ein ein heilt serstøk uppliving fyri meg,” segði Carles Puigdemont, tá hann tók orðið  aftaná kórið Tarira hevði sungið tveir katalanskar sangir á framúr føroysk-katalanska mentanartiltakinum í Finsen, sum Unga Tjóðveldi skipaði fyri. ”Eg sleppi ikki heim at lurta eftir katalanskum kórsangi og uppliva mentanartiltøk í heimbýnum. Men her í Føroyum – her eg kenni meg frían -  sleppi eg eisini at lurta eftir vøkrum katalanskum sangi. Eg havi ikki orð fyri mínum kenslum hesa løtuna.”

 

Dagin fyri - fríggjadagin 12. oktober - skipaði Tjóðveldi fyri ráðstevnu um sjálvsavgerðarrætt í Norðurlandahúsinum, har umboð úr Ný Kaledonia, Skotlandi, Katalonia og Føroyar vóru við.

Høvuðsrøðari var Carles Puigdemont, sum spanskir myndugleikar í 2017 settu frá sum forseta í Katalonia.
Ráðstevnan varð hildin, meðan níggju katalanskir politikarar sita fongsaðir uttan rættarsókn, og sjey aðrir liva í útlegd í Evropa.

Carles Puigdemont segði, at grundleggjandi mannarættindi verða stigin undir fót í Spania, og at rætturin hjá katalanum at nýta sín sjálvsavgerðarrætt verður brotin.
Á ráðstevnuni kom fram, at verandi statir í Evropa tykjast ikki longur at virða tjóðskaparliga sjálvsavgerðarrættin hjá tjóðum, eins og teir gjørdu eftir fyrra heimsbardaga, seinna heimsbardaga og í sambandi við, at Sovjetsamveldið datt sundur.

Tí skal áhaldandi stríðast fyri hesum rætti á øllum mótum. Og tað ger Tjóðveldi.


Áhugin í Føroyum fyri spurninginum er stórur. Tað vísti uppmøtingin í Skálanum í Norðurlandahúsinum, sum var meira enn fullsettur.

Í sambandi við ráðstevnuna vitjaðu útlendsku gestirnir fleiri staðni í Føroyum. Móttøkan var hjartalig allastaðni, og gestirnir takkaðu inniliga fyri stóra gestablídnið.

Takksamir vóru gestirnir fyri móttøkuna í løgtinginum, á ráðhúsinum í Havn, í Tinganesi,  í Kirkjubø, í Áarstovu, hjá FSF til landsdyst á Tórsvølli og hugnaligu løturnar í Gøtu, har hópur av fólki var komin saman til marknaðartiltak á Fiskvirkinum. Páll Gregersen nýtti høvi at siga frá um saltfiskin, sum katalanum dáma so væl, Árant vísti fram fornminnir og segði søguna um Trónd, meðan borgarstjórin beyð til miðmála og Osbjørn greiddi frá nýggju ráðhúsinum.

Sunnumorgunin vóru gestirnir í Gásadali, í Bø og vitjaðu hjá Hiddenfjord.

Fjølmiðlarnir gjørdu nógv burtur úr vitjanini, og í allar mátar vórðu útlendsku gestirnir viðfarnir við virðing. Hugvekjandi var m.a. drúgva samrøðan við Puigdemont í Sosialinum.

Treyðugt so onkur hevur ilskast, men fyri tað mesta eru tær viðmerkingarnar runnar úr donskum blekki. Men tað er sovorðið, sum henda kann.

 

Magni Arge, fólkatingsmaður hjá Tjóðveldi

 

Her ein myndarøð frá døgunum, meðan ráðstevnan var:             

 

Framløgur frá ráðstevnu um tjóðskaparligan sjálvsavgerðarrætt

12. oktobur 2018 skipaði Tjóðveldi fyri altjóða ráðstevnu um tjóðskaparligan sjálvsavgerðarrætt í 21. øld í Norðurlandahúsinum.  

Á ráðstevnuni varð skift orð um støðuna í ymsu londunum. Høgni Hoydal, formaður í Tjóðveldi, byrjaði við at umrøða stigini Føroyar eiga at taka, nú 70 ár eru liðin, síðan heimastýrislógin varð sett í gildi. Úr Skotlandi hoyrdu vit Kenneth Gibson, lim í skotska parlamentinum siga frá støðuni í Skotlandi, og úr Ný Kaledonia greiddi leiðarin fyri tjóskaparrørsluna, Daniel Goa, um fólkaatkvøðuni 4. novembur og hvønn leiklut Frakland og ST hava í tilgonguni.

Fyrrverandi forsetin í Katalonia, Carles Puigdemont, lýsti politisku støðuna í Katalonia í dag, og hvønn týdning hon hevur fyri fólkaræðið í Evropa.

Tiltakið endaði við pallborð við teimum 4 umboðunum.

Magni Arge, fókatingsmaður hjá Tjóðveldi, var orðstýrari.

  

Til ber at hoyra framløgurnar her:

Magni Arge

Høgni Hoydal

Kenneth Gibson

Daniel Goa

Carles Puigdemont

Tiltak: Sjálvsavgerðarrættur í Norðurlandahúsinum 12. oktobur

Altjóða ráðstevna um tjóðskaparligan sjálvsavgerðarrætt

Luttakarar úr Skotlandi, Katalonia, Ný Kaledonia og Føroyum verða við, tá Tjóðveldi fríggjadagin 12. oktober skipar fyri ráðstevnu í Norðurlandahúsinum um tjóðskaparligan sjálvsavgerðarrætt í 21. øld.

Rætturin hjá tjóðum at skipa seg sum fullveldi er støðugt á breddanum kring heimin, og í Ný Kaledonia verður fólkaatkvøða um sjálvstøðu frá Fraklandi 4. november.

Í Katalonia fór spanska stjórnin harðliga fram, tá katalanska fólkið á fólkaatkvøðu 1. oktober í 2017 skuldi siga sína hugsan um framtíðarstøðuna hjá Katalonia. Fleiri politikarar vórðu settir fastir og sita enn í fongsli uttan dóm. Aðrir hava funnið sær friðskjól í øðrum evropeiskum londum og halda fram at tala fyri sínum politisku sjónarmiðum um framtíðina hjá Katalonia.

Í Skotlandi var fólkaatkvøða í 2014 um at skipa Skotland sum fullveldi. Ein lítil meiriluti var fyri at varðveita sambandið við Stórabretland tá, men síðan Brexit gjørdist veruleiki, eru ætlanir um eina nýggja fólkaatkvøðu komnar á breddan. 

Føroyingar lúka allar treytir at vera ein tjóð við ómissandi sjálvsavgerðarrætti. Hetta hava danskir forsætisráðharrar eisini ofta sagt, men staðfest er hetta fólkatingsvalskeiðið, at Danmark hevur ongantíð viðurkent hendan rættin mótvegis Sameindum Tjóðum.

Á ráðstevnuni verður skift orð um støðuna í ymsu londunum. Úr Ný Kaladonia kemur leiðarin fyri tjóðskaparrørsluna, Daniel Goa, at greiða frá fólkaatkvøðuni 4. november og hvønn leiklut Frakland og ST hava í tilgongdini. Úr Skotlandi kemur tingmaðurin, Kenneth Gibson, at siga frá støðuni har.

Fyrrverðandi forsetin í Katalonia, Carles Puigdemont fer at lýsa politisku støðuna í Katalonia í dag, og hvønn týdning hon hevur fyri fólkaræðið í Evropa. Høgni Hoydal, formaður í Tjóðveldi, fer at leggja fyri og umrøða stigini, Føroyar eiga at taka, nú 70 ár eru liðin, síðan heimastýrislógin varð sett í gildi.

Atgongdin til ráðstevnuna er ókeypis. Ráðstevnan byrjar kl. 13.15 fríggjadagin 12. oktober í Skálanum í Norðurlandahúsinum. 

Orðstýrari verður Magni Arge, fólkatingsmaður hjá Tjóðveldi.

Les meir her:

https://www.facebook.com/events/250851162294838/

Politikkur í Arktis snýr seg um fólk og vælferð

Redegørelse om samarbejde i Arktis

Først vil jeg takke udenrigsministeren for redegørelsen og muligheden for om arktiske forhold.

Jeg må dog indrømme, at rapportens form bærer præg af at være et resumé fra embedsfolk om hvad der sker i forskellige samarbejdsforum tilknyttet Arktis på operationel basis.

Men politik og visioner er der iøvrigt ikke så meget af, og derfor ser vi heller ikke de store politiske penselstrøg i oplægget.

Jeg vil dog straks kvittere for fokuset på at holde fast i Arktis som et lavspændingsområde. Det er en umådelig betydningsfuld ambition, og glædeligt at også de store nationer – ihvertfald indtil videre – medvirker til at opfylde den dagsorden.

Vi ved godt, at Arktis udvikler sig som et af de geopolitiske brændpunkter i verden i takt med at isen smelter, og både hav- og landområde bliver mere tilgængeligt. Det skaber stor interesse – ikke kun blandt landene som grænser til Arktis – men også andre lande, som ser muligheder i nye transportmønstre og udnyttelse af naturresourcer.

Befolkningen skal omstille sig fra en tilværelse i verdens udkant og rykke ind i en tilværelse, som kan udvikle sig til en politisk smeltedigel.

Vi har jo set fornylig, at Danmark – allerhelst i forståelse med USA – gik aktivt ind i lufthavnsprojekterne for at afværge kinesisk involvering og dominans på det felt. Så det handler ikke kun om arbejdsgrupper og klima, men altså også om et geopolitisk kapløb om indflydelse i regionen.

Det er udenrigs- og sikkerhedspolitiske forhold, som også Grønland og Færøerne helt naturligt vil forholde sig til. Det er jo vores eksistens som påvirkes af det. Derfor kan det også virke lidt påtaget, når der i starten af rapporten understreges at forholdene mellem Danmark og Grønland og Færøerne vil blive behandlet i et andet forum – hvem skal sige – det vil vi ikke blande ind i denne debat. Men det kan jo ikke undgås.

Den geopolitiske interesse blandt andre nationer og aktører skaber således nye muligheder og trusler i forhold til eksistensen i Arktis.

Det er selvfølgelig positivt, når flere vil deltage i forskning og udbedringer af forskellig slags. Men det er ikke nok at poste penge i projekter, som har videnskabelig karakter, eller har til formål at styrke enkelte udenforstående landes og organisationers interesse.  

For os som bor oppe nordpå handler arktisk politik først og fremmest om folkene som bor i området og deres velfærd.

De påvirkes i høj grad af store klimatiske ændringer, som har stor indvirkning på samspillet mellem menneske og natur.

Havenes forurening

Tilbagetrækninge af isen kan man følge med i med det blotte øje. Det der foregår under havoverfladen er ikke så øjensynligt, men klimændringerne påvirker også temperaturen i havet, strømforhold og gennemstrøminingen af koldt vand fra arktis og sydover og koldt vand nordover.

Vi ved endnu ikke i hvor høj grad det kan påvirke livet i havet på vore kanter, men har det negative følger, så er det alvorligt for Færøerne, Grønland og andre dele af arktis, hvor livet i havet i høj grad danner livsgrundalget for befolkningen.

Derfor er forurening af havene og opvarmningen af planeten en trussel som må imødegås. Og det gør vi ikke alene, men kun sammen med de lande, som har store CO2 fodaftryk og leder store mængder af plastik og andre farlige affaldsstoffer i havene.

Vi har brug for en fælles indsats, så vi overalt på kloden retter ind til en mere bæredygtig omgang med naturen. Og en mere  bæredygtig udnyttelse af verdens resourcer.

Verdensmål

Det leder mig ind på verdensmålene, som er omtalt et par gange i rapporten. Jeg synes det vil være helt naturligt fremover at kalibrere indsatsen i Arktis i forhold til verdensmålene, for den handler netop om at finde den nødvendige bæredygtige balance mellem mennesker og natur, som kan give vores efterkommere nogenlunde samme muligheder for godt liv på denne planet.

Kan vi få aktørerne til at løfte i samlet flok og måle på vores resultater, så vi kan se om der virkelig sker en fremdrift og ikke bare holde os til luftige strøtanker.

Det vil være et fint udgangspunkt at identificere de mål, som folket i Arktis prioriterer højest. For vi kommer ingen vegne med dette, hvis ikke de arktiske aktører selv leder indsatsen.

Verdensmålene om klima, uddannelse, bæredygtig udvikling af erhvervsliv og havet er særdeles relevante.

Den blå økonomi – eller Blue Growth – ligger lige for, og her har vi flere udviklingsmuligheder og forbedringspotentialer. Shipping og krydstogtaktivitet er to af slagsen, som i høj grad kræver agtpågivenhed, så det sker under kontrolerede former, der også gavner de arktiske områder. 

Da der kan blive tale om massive størrelser af skibe og antal passagerer ombord, så skal der af sikkerhedshensyn også udvikles en model for redningstjeneste der kan stå mål med trafikken.

Det tror jeg ikke det relativt tyndt befolkede område i Arktis er i stand til at betale for alene, men hvorfor skal de også det, når det for det meste hadler om transit- eller turisttrafik, som har sit hjemsted andre steder end i arktis?

Man kunne forestille sig en form for afgift i forhold til tilbagelagt afstand i arktisk farvand, som indgår til finansiering af overvågning og redningstjeneste. Systemet er kendt fra luftfarten hvor alle betaler en luftrumsafgift, som bidrager til redningstjeneste.

De største potentialer i blå økonomi ligger i fiskeri og opdræt og produkter som udvikles på den baggrund.

Syv hundrede millioner mennesker går sultne i seng hver dag, og vokser verdens befolkning med yderligere to milliarder mennesker indenfor de næste tredive år, så skal der produceres madvarer.

Det bliver svært at fortsætte væksten i madproduktionen på land, men havene er store – dækker 70 % af kloden – og leverer en relativ lille del af madvarerne til verdens befolkning.

Det kan vi gøre noget ved i Nordatlanten, så vi både skaber et bæredygtigt velfærdsgrundlag for folket i Arktis og bidrager til at forsyne verden med mad.

 

Selvfølgelig skal vi løbende tilpasse vores udnyttelse af ressourcerne, så vi får et optimalt udbytte af blandt andet fiskeressourcer over tid. Men vi kan også udvikle flere produkter, så intet af biomassen går fortabt.

Det vestnordiske samarbejde har vist med eksempler, hvordan marine produkter som sælskind, fiskeskind og tang kan bruges i mode indsutrien, som leder desperat efter måder at nedbringe deres høje forureingsgrad.

På forsøgsstadiet har prosjektet været en kæmpesucces, og nu genstår at udvikle det markedsøkonomisk.

I Færøerne går man forrest i udviklingen af bæredygtig lakseopdræt, som i høj grad forholder sig til både bæredygtighed og verdensmål. Samtidig har vi gang i en spirende tangopdræt, som på længere sigt kan udvikle sig til regulære tangskove der både kan reducere CO2 udslip og bidrage med mad, medicin, kosmetik, foder og andre produkter.

Lad os se flere erhversmæssige nybrud, som tjener det arktiske område og det arktiske folk.

Men det hele er nytteløst hvis markeder som USA og EU stænger produkterne ude, som produceres i Arktis. Det gjorde man efter sælkampagnerne for mange år tilbage, og resultatet er, at mængden af sæler er vokset voldsomt – med flere millioner. Og de fortærer 10 kilo fisk om dagen hver.

Det betyder, at den arktiske befolkning både mistede sin sælfangst, men også at sælerne holder fiskebestandene på et væsentligt lavere niveau end før.

Det koster kassen for den arktiske befolkning og mindre udbud af mad til verdens befolkning. Men det giver nok flere stemmer blandt dem der er vokset op i en by og ikke har andet forhold til kød, end det man får fra en frysedisk i et supermarked.

Færøerne i Arktis

Færinger og færøsk erhverv har i mange mange år arbejdet i det arktiske område. Vi har fisket ved New Foundland og Kanadas kyster, været aktive i fiskeri på forskellig vis i Grønland i 100 år. Startede fiskeri i Island for 150 år siden, og har også fisket i mange år i Barentshavet, ved Jan Mayen og oppe ved Svalbard. Så vidt jeg ved, har færøske fiskere været længere nodpå end nogen andre fiskeskibe nogensinde.

Vi synes der er indgået en fornuftig aftale om Ishavet forleden, som først kan frigives til fiskeri efter en længere prøveperiode (på 16 år mener jeg).

Vi har også fået stadfæstet enighed med Norge og Island om grænsedragningen for kontinentalsoklen nord for Færøeren, som bevirker at vores sokkelområde udvides med 27.000 kvadratkilometer, så det dækker tilsammen 310.000 kvadratkilometer – og den nordligeste spids befinder sig nu nord for polarcirklen.

Lad mig slutte med at sige, at jeg begræder de hindringer som dansk formalisme nogle gange lægger i vejen for en naturlig udvikling af samrbejde mellem færinger, islændinge og grønlændinge. Vi har ikke brug for formalistiske hindringer i en verden der roterer så hurtigt, som den gør idag. Selvfølgelig skal vi også udvikle vores samarbejde. Og det gælder også forholdet mellem Danmark, Færøerne og Grønland.

Det glæder mig til gengæld, at Vestnrodisk Råd har fået observatør status i Arktisk Råd, og jeg håber det politiske samarbejde vil smede os sammen, som en stærk stemme i Arktis fremover. For man kommer ikke udenom, at det er os der lever i det Nordatlantiske og Arktiske område, som skal leve med og af den udvikling der bliver skabt i Arktis.

Mentanarnáttin 2018 á Christiansborg

Sum vant skipa føroysku fólkatingslimirnir, Magni Arge og Sjúrður Skaale, fyri fjølbroyttum tiltaki á Christiansborg fríggjakvøldið tann 12. oktober, í samband við árligu mentannarnáttina í Keypmannahavn.

Partur av tónleikaskránni verða nýggi og forvitnisligi bólkurin JASMIN og stórfingna føroyska kórið í Keypmannahavn, Húsakórið.

Umframt góðan tónleik verða framsýning av føroyskum klæðum frá Marjun Heimá og Sissal Kristiansen, vinnari av Blue Fashion Challenge, kemur at vísa fram nøkur av settunum, ið vórðu sniðgivin til kappingina, og greiða frá endamálinum og týdninginum við kappingini.

GG: Endaliga skráin verður kunngjørd seinni.

Kaffi og te verður at fáa alt kvøldið. So takið vinfólkini undir armin og komið inn á Christiansborg til eitt stuttlig og hugnaligt kvøld!

Vit vilja mæla øllum til at koma í góðari tíð, av tí at tað vanliga er kø uttanfyri Christiansborg hetta kvøldið. Fyri at sleppa inn er neyðugt við einum mentanaratgongumerki, sum gevur atgongd til flestøll tiltøk hetta kvøldið. Atgongumerkini kosta 95 kr. og kunnu m.a. keypast í 7-Eleven.

Til ber at lesa meira um mentanarnáttina í Keypmannahavn her: https://www.kulturnatten.dk/

Leinkja til tiltaki á Facebook: https://www.facebook.com/events/283331675725612/

Gallup: Hugurin til sjálvstøðu veksur

Gallup: Hugurin til sjálvstøðu veksur

Átta av tíggju vilja sjálvi gera av ríkisrættarliga støðu og reka egnan uttanríkispolitikk

Undirtøkan fyri at skipa Føroyar sum sjálvstøðuga tjóð veksur.  Seks av hvørji tíggju - ella 58 prosent -  halda, at føroyingar skulu miða eftir at gerast sjálvstøðug tjóð. Tað vísir kanning, sum Gallup gjørdi í juli. Tað eru seks prosent fleiri enn í kanning í fjør, tá Gallup setti líknandi spurning.

Á trappuni til sjálvstøðu

Á trappuni til sjálvstøðu

Tað eru 100 ár síðani Christiansborg var tikin í nýtslu aftur, og føroysku trappurnar hava líka síðani tænt danska demokratinum væl. Føroyski búskapurin hevur seinastu árini tikið seg so nógv fram, at spurningurin er ikki longur um vit standa á gáttuni til sjálvstøðu - heldur er spurningurin um vit eru farin um hana.

Tí Danmark hevur stórt handilsyvirskot í mun til Føroyar, og hetta varpaðu vit ljós á í fólkatinginum í dag. Handilsyvirskotið hjá Danmark er omanfyri tvær milliardir krónur.

Kom og fanga Tjóðveldi á fólkatingi

Kom og fanga Tjóðveldi á fólkatingi til ráðstevnuna ”KOM OG FANGA OKKUM”, sum MFS skipar fyri á Norðuratlans Bryggjuni leygardagin 21. apríl.

Her verður møguleiki at fáa eitt prát við starvsfólk á skrivstovuni, um hvat vit takast við og um hvørjar starvsmøguleikar vit kunnu bjóða.

Arbeiðið hjá Tjóðveldi á fólkatingi er sera fjøltáttað. Fyrst og fremst arbeiða vit við politiskum málum, ið stendst av eitt nú málsfyrireikingum og fyrireikingum til fundir í t.d. fólkatingssalinum tá mál, ið viðkoma Føroyum eru á skrá. Harnæst snýr arbeiðið seg um at innsavna vitan og tilfar, gera politiskar, samfelags- og búskaparligar greiningar, fyriskipa ráðstevnur og onnur tiltøk og eisini fjøltáttaðar uppgávur innan samskifti og fyrisiting – alt, ið er viðkomandi fyri føroyska samfelagið.

Í løtuni starvast trý fólk á skrivstovuni, ein skrivstovuleiðari og tveir studentar. Framyvir ætla vit at víðka um okkara skrivstovu við einum starvslæruplássi og veita møguleika fyri lesandi at samstarva við okkum um verkætlanir og uppgávur, ið eru viðkomandi fyri Føroyar og okkara virksemi.

So um tú skal í starvslæru, ella um tín næsta uppgávu í samband við lesnaðin skal snúgva seg um føroyskan politik ella samfelagsbúskap, ert vælkomin at práta við okkum um hvørjar tankar tú hevur gjørt tær, so vit kunnu kannað møguleikarnar fyri at eitthvørt samstarv kann koma í lag.  

ST-heimsmálini á breddan í Føroyum 23. februar 2018

ST-heimsmálini á breddan í Føroyum 23. februar 2018

Fríggjadagin 23. februar verður ráðstevna í Norðurlandahúsinum um tey 17 heimsmálini hjá ST, ið miða eftir at loysa heimsins størstu avbjóðingar. Magni Arge, fólkatingsmaður, skipar fyri. Við verða m.a. Mogens Lykketoft, fyrrverandi ST-aðalfundarformaður, Katherine Richardson, professari í havfrøði, Aksel Johannesen, løgmaður, og Høgni Hoydal og Poul Michelsen, landsstýrismenn.